KARTMØTE 9-10. november, Gardermoen

Innlegg om
KARTKONTROLL - TANKER OG ERFARINGER
V/Gunnar Mosevoll, Skien

BAKGRUNNEN FOR KARTKONTROLLEN: KARTKONTROLLEN VOKSTE FRAM
PÅ 1970-TALLET FOR Å DEKKE FØLGENDE BEHOV:


- Forebygge at det ble trykket o-kart som var for dårlige
- Sikre at den offentlige støtten ble utnyttet på en god nok måte
- Gi råd til uerfarne synfarere
- Støtte lag som brukte leide synfarere, men som ikke var kvalifisert til å følge opp arbeidet

HVA ER SYNFARINGSKONKONTROLL ?
Utgangspunkt:
- Synfareren er selv ansvarlig for kvaliteten
- Synfareren har sitt eget system for kvalitetssikring:
- Kunnskap om IOFs kartnorm
- Tegnforklaring for synfaringen
- Grunnlagskartet har et tett rutenett
- Synfaringsutstyr mm.
- Framgangsmåte for "oppdeling" av terrenget
- Framgangsmåte for å sikre at linjer (stier, grøfter, stup, skrenter mm.) har riktig retning
- Framgangsmåte for generalisering

Synfaringskontrollen vil alltid være stikkprøver

Kontrollørens oppgave:
- Finne ut om synfarerens kunnskap og framgangsmåter er gode nok
- Er kunnskap og framgangsmåter gode nok, er kartet sannsynligvis godt nok.

PLAN FOR KONTROLL I TERRENGET
Hva skal kontrolleres:
A. Klassifisering:
- Veg- og sti
- Åpne /halvåpne områder
- Områder med nedsatt løpbarhet pga. skog / kratt
- Områder med nedsatt løpbarhet pga. uryddig skogbunn
- Stup / skrent
- Myr
- Vann / bekk o.l.
Planlegger på forhånd en rute som dekker disse detaljtypene. Ruten legges innom både bratt og flatt terreng. Notér og kommenter avvik fra IOF's norm

B. Minstemål:
- Myr / myrsig
- Steiner
- Skrent / stup
- Høydepunkt
- Åpne områder
- Områder med tett vegetasjon
Noterer og kommenterer detaljer som er mindre enn angitt i IOFs kartnorm

C. Nøyaktighet:
- Form på høydekurver
- Form på øvrig kartinnhold
- Nøyaktighet i forhold til nærliggende detaljer: Retning / avstand
- Avstander i områder med lite detaljer
- Retning /lengde på stup, skrenter, stier mm.

Hovedregel: Avvik skal ikke oppdages av o-løper i fart !

Noterer og kommenterer avvik i forhold til IOFs kartnorm.

D. Generalisering:
Dette er prioritering av detaljer i områder som har så mange detaljer at noen detaljer må strykes.
Hovedregler:
- Detaljer som representer stor fare, skal aldri strykes
- Detaljer som viser svært god løpbarhet, skal aldri strykes
- Detaljer som viser svært dårlig løpbarhet, skal aldri strykes
- Fra mange enkeltsteiner til steinklynge
- Høydepunkter og skrenter sløyfes for å få fram søkk med høydekurver
- Synfareren skal avgjøre hvilke detaljer som skal være med. For mange detaljer gir en umulig oppgave for digitalrentegneren.

Noterer og kommenterer detaljer som ødelegger lesbarheten i M=1:15 000.

E. Fullstendighet:
-
Detaljer som er større en minstemålet og ikke er strøket pga. generalisering, skal med på kartet.
- Hvis det er hull i synfaringen, er det langt mer alvorlig om det mangler en enkelt detalj.

Noterer og kommenterer detaljer som mangler.

Ved tvil i vurderingen:
Er du i tvil om en feil / avvik er vesentlig eller ikke, så er feilen / avviket sjelden vesentlig.

Hvorfor systematisere kontrollen på denne måten ?
- Skal en få til en god samtale med synfareren, så må kommentarene være knyttet til konkrete funn under kontrollen.
- Er kommentarene for allmenne, blir samtalen med synfareren fort vanskelig.

Kontrolløren må kunne kartnormen meget godt og ha den med seg under kontrollen:

Eks.:
Det nytter ikke klage på at følgende detaljer mangler:
- Høydepunkter med høyde 0,5 m
- Myrer mindre enn 5 m x 5 m

Detaljers utstrekning i M = 15 000:
- Et høydepunkt har en diameter på 7,5 m
- En skrent har minstelengde 9 m

GODKJENNING ELLER IKKE ?
Alle synfarere gjør feil, og det er ikke realistisk med feilfrie o-kart.

Rom for synfarerens egen tolkning av kartnormen må aksepteres, så sant det ikke er helt klart at tolkningen er feil.


Viktige grunner til ikke å godkjenne:
- Mange store hull i synfaringen
- Mange klare og vesentlige klassifiseringsfeil
- Mange områder med dårlig nøyaktighet
- Mange og alvorlige feil i minstemål og generalisering slik at lesbarheten blir dårlig.

I kommentarene til feil og mangler, må det henvises nøyaktig til IOFs kartnorm:
- Forhindre at kontrollør har misforstått
- Gjør det lettere for synfareren å finne ut hva som må rettes opp før kartet kan godkjennes.

Nekting av godkjenning er lite morsomt, og forebyggende tiltak anbefales:
- Oppstartmøte i terrenget med synfarer, laget kartleder og kontrollrør
- Flere besøk i terrenget før synfaringen er ferdig, slik at synfarer får rask tilbakemelding. Tilbakemeldingen skal være skriftlig og henvise til kart.

FORHOLDET MELLOM SYNFARER OG KONTROLLØR
- Gjensidig respekt mellom synfarer og kontrollør er en avgjørende forutsetning for et godt resultat.
- Hvis kontrolløren har alvorlige merknader, så må merknadene være så nøyaktige at synfareren lett forstår dem.
- Kontrolløren må vurdere synfarerens eventuelle kommentarer til merknadene nøye i forhold til IOFs kartnorm.
- Kontrolløren må ha en positiv holdning til å finne gode løsninger på eventuelle problemer.

Dette er viktig for at synfareren ikke skal gå lei sitt viktige arbeid som alle o-løpere er helt avhengig av.

KONTROLL AV DIGITALISERING
- Viktig å forebygge "skjeve" kart: Grunnlagskartet må ha et tett rutenett slik at det er lett å innpasse konseptkartene nøyaktig.
- O-kart må ha samme koordinatsystem som offentlige kartverk i målestokk 1: 5000. Dette letter blant annet bruk av nykonstruerte grunnlagskart ved framtidig revisjon av kartet, f. eks. ny konstruksjon av høydekurver og skoggrenser i nyhogde områder.